søndag 10. oktober 2010

God morgen!

Nå sitter jeg her med Tinka, og en varm kopp kakao. Alle andre sover, det er helt stille i huset, det tror jeg at er første gang det er siden jeg flyttet inn...
Jeg våknet idag av en melding fra mine søte tantunger, gud de er skjønne og jeg savner de bare så utrolig mye!! Som den følsome personen som jeg er, kom tårene da jeg leste meldingen om hvor mye di savnet tanten sin. Det er vanskelig for meg å lese, for jeg får ikke gjordt noe med det! Jeg gleder meg sånn til å komme ned til Stavanger og se hvor store de er blitt!!! :D Tante er super glad i dere Sebastian, og Benjamin! :D <3

Jeg har ellers siden sist lenktet en del hjem. Jeg har savnet de hjemme veldig mye! Mamma har vært der som den eneste støttespiller! Det har ikke vært mye jeg har snakket med henne. Men det lille hun har sagt har gjordt meg sterkere.

Tommy har også gjordt at jeg føler meg savnet hjemme og det er viktig! Han har spurt hvordan det går, om jeg har det bra, om jeg trives... Skulle bare ønske at det var flere som kunne gjordt det. Jeg føler meg nesten glemt her jeg sitter. Jeg er ikke langt unna dere, men føler jeg er flyttet til månen...

Jeg savner dere hjemme masse masse! Husk at dere har ihvertfall hverandre, jeg har ingen!

4 kommentarer:

  1. Tror ikke jeg trenger å fortelle hvor savnet du er Maia <3 Teller ned tiden til du kommer hjem igjen jeg :)

    SvarSlett
  2. Vi også Maia - det vet du! Det er helt tomt her uten deg og Kahrma.

    Høres i alle fall ut som du er ved litt bedre mot nå - selv om du savner oss. Du blir aldri glemt vet du. Klem fra mamma.

    SvarSlett
  3. Det er mange som savner deg her nede i Stavanger Maia og tenker på deg. Jeg synes du er knalltøff som flytter hjemmefra så ung for å gå på skole i en annen by. Det står det respekt av, og dette kommer du til å klare med glans. Du er flott ung dame, som vil komme langt her i livet.

    SvarSlett
  4. Jo,Isabelle. Det er viktig å få høre det, selv om du tar det som en selvfølge!!

    Takk mamma, savner dere masse!

    Tusen takk Kristin! Mange flotte ord, som blir med meg når jeg har det som værst!

    SvarSlett